Torsdag formiddag. Solen skinner. Løvet rasler så vidt i rognebærtreet på andre siden av parkeringsplassen. Nydelig vær for en fisketur. Jeg sender en melding til Sunniva om jeg kan spontanstikke på ei ørlita fisketur. Det passer bra. Og det var den arbeidsdagen. Jeg blir sittende og drømme meg bort i fluefiskets gleder frem til jeg finner ut at seks timer må være mer enn nok jobb på en sånn dag og hopper i bilen.
Vel hjemme blir det pakket fiskeutstyr og skiftet i ekspressfart samtidig som vi rekker en bitter diskusjon om klesvask. En diskusjon jeg antar at jeg tapte da det viser seg jeg har fått tildelt min egen skittentøyskurv og kan få vaske mine egne klær. Men hvem bryr seg vel om det? Vadebukser og skalljakke trenger vel ikke vask?
Jeg hoppet på sykkelen og freste opp i skogen.
Vel fremme så jeg et vak, så et til. Det var muligheter i dag. Jeg rigga stanga, bant på ny tippet og i den festet jeg en ganske liten CDC caddis. Jeg kastet ut, twista, lot den ligge, twista, lot den ligge. På tredje kastet tok den. Opp i håven kom en frisk og fin ørret. I følge selveste McLean hadde den spist seg opp til å veie 400 gram. Den kroket seg selv av i håven og jeg lot den skli tilbake i sitt rette element. For en følelse! En tung bør ble løftet fra mine skuldre. Alle bekymringer var en saga blott, og det var nesten så jeg gledet meg til å sette på en klesvask. Nesten… Det er fantastisk å være far og jeg ville ikke byttet det ut for noe som helst. Men etter måneder med bleieskift, tidlig i seng på kvelden og opp om morgenen. Gjentatte turer inn på barnerommet hver eneste natt. Uavhengig av om det er lørdag, søndag, feriedag eller bursdag. Og det å alltid sette noen andres behov foran ens egne er litt uvant, og kan tære på en stakkars fluefisker som bare drømmer om den dagen barna kan være med på fisketur.
Jeg så et nytt vak, men var fortsatt så høy på livet at jeg klarte å miste flua i en baksleng. Eller var det i sivet foran? Samme faen. Fluer var det nok av. Jeg satte på en ny og kastet igjen. Samme taktikk. Og flua ble borte. Denne var litt sprekere, og da den hadde kommet seg i håven kunne jeg se fem streker. Storebror.
Regnet var av og på, og det kom et vindkast i blant. Jeg gikk inn fra flytemyra og beveget meg rundt vannet. Plukket opp en gammel halvannenlitersflaske og to ølbokser. Hvis du greier å bære det inn i skogen, så bør du greie å bære det ut igjen også! Da jeg hadde fått kappet et par trær for å komme meg ut på flytemyra og balansert smidig over, var det helt stille. Det var på tide med middag: En kulinarisk opplevelse i form av en Lammegryte fra Real sto på menyen. Et fortreffelig måltid på myra i Romeriksåsen.
Det var lite aktivitet etter middagen, så jeg pakket sammen og dro hjem. Mett og fornøyd med turen tuslet jeg igjennom skogen på vei til sykkelen, mens jeg håpet den nye klesvaskregelen var en tom trussel…
