Den første revejakta

Gamle venner faller fra og nye venner kommer til etter hvert som livssituasjonen endrer seg. Man vokser kanskje fra hverandre og man får nye og forskjellige interesser. Jeg har fått flere nye bekjentskaper gjennom min interesse for fluefiske de siste årene. Jeg har bitt meg merke i en positiv bieffekt av det å ha barn; man møter nye folk når man leverer og henter i barnehagen. Og nettopp en av mine nye venner fra barnehagen, en jovial kar som er like opphengt i jakt som jeg er i fiske, sendte meg en invitasjon til et evenement for noen uker siden “Intro/Fellesjakt Rev” het det. Etter en usedvanlig dårlig fiskesesong, selv til meg å være, kjente jeg at det kanskje kunne hjelpe på humøret og selvfølelsen å skyte noe. Jeg meldte meg på.

Etter en svipptur innom den lokale jaktsjappa “Brunst” for å kjøpe hagleammunisjon. Hvor jeg fikk vite at han bak disken også skulle være med på revejakta påfølgende dag. Var jeg klar. Jeg laget matpakke og gjorde klar presskanna. Alt for å spare tid når oppmøte var klokken 06:00 lørdag morgen.

Etter å ha fått fomlet av vekkerklokken 05:10 og vurdert det dithen at reven sikkert lukter meg bedre om jeg er nyvaska enn om jeg kommer ut i skogen med sovelukt på kroppen. Droppa jeg dusjen. Jeg fikk fart på vannkokeren, fikk termos og matpakke i sekken, spent på meg jaktstøvlene, tok med meg børsa og kom meg i bilen. Otto så ganske skuffet ut da jeg dro uten han. Jeg tror ikke han hadde gjort det veldig bra på revejakt.

Vel fremme var det allerede noen oppmøtte jegere. De fleste hadde gjort dette før. Om ikke annet skutt noe med hagle. Det hadde ikke jeg. Jeg tok jegerprøven i 1994, og har ikke vært på jakt siden. Og bare en gang på lerduebanen. Dette var informasjon jeg holdt tett til brystet av fare for å bli avslørt som en uerfaren jeger med storbynykker. Det er mulig jeg ble avslørt uansett. Etter minimalt med info og beskjed om å følge etter mannen fra Brunst til der vi skulle parkere for å komme oss på post. Var det bare å komme seg i bilen igjen.

Jeg koser meg på post

Det var en samlet gjeng som gikk fra parkeringen ved kniplia, men som ble færre etter hvert som vi kom til postene. Vel på plass fikk jeg brettet ut liggeunderlaget og satt meg godt til rette. Spiste litt frokost og drakk kaffe. Bikkjene kunne følges på Tracker på telefonen. Det var ikke så lenge før jeg hørte en hund som hadde los. Det var et stykke unne, men den var på vei mot meg. Den var bare 500 meter unna meg, men svingte brått unna i en annen retning. Det viste seg at den hadde fåt los på en grevling.

Amy hadde fått los som endte i et grevlinghi

Så satt jeg der da. Fulgte med på Tracker, spiste matpakke og drakk kaffe. Jeg turte ikke å tenne pipa av fare for at reven skulle lukte røyken. Et ekorn drev på rundt meg og en hare hoppet forbi bare et par meter unna. Den ene bikkja, Peppa, svingte innom for litt kos før den dro avgårde. Ingen rev, men jeg begynte å lure på hvordan det lå an med fellingstillatelse for ekorn etter noen timer i skogen.

Peppa svingte innom for litt kos

Etter fire timer fikk jeg melding om at en rev hadde gått i hi. Vi skulle møtes til lunsj og de som ville, skulle være med å sende inn en hihund. Endelig kunne jeg stappe pipa.

Det var ikke tidlig morgen lenger, men sen formiddag får være greit

Da jeg og han på nærmeste posten endelig hadde kommet oss til der vi skulle møtes var det for sent for å bli med til hiet, og matpakka var tom for lenge siden. Vi ble stående og prate med en medjeger og vente på de andre. De dukket opp i tur og orden og vi fikk vite at det hadde blitt mye venting, og når reven endelig hadde blitt skremt ut. Hadde han med skuddsjanse hatt på sikringen og knota til så han bomma på reven da den kom ut. Noe han ble minnet på hver gang en anledning bød seg.

Fornøyd revejeger etter en dag på post. Endelig er det pipetid

Det hele ble avsluttet med grilling ved et lite vann i Gjerdrum. Med hyggelige jegere av begge kjønn. Jeg vil tørre å påstå at noen av disse var nok en tanke mer hardbarket enn jålete fluefiskere med Simmsvadere, men det var greie karer og damer med en lidenskap for jakt. Jeg spurte pent om jeg kunne få være med igjen…